Personlig synes jeg historiebevissthet er et viktig og spennende emne. For de uinnvidde kan jeg si at historiebevissthet handler om refleksjoner av hva historie er og hvordan vi preges av- og preger historien. Jeg prøvde å si dette til klassen på følgende måte: "We are shaped by history and we are shapers of history." Tolken kom etterpå og spurte: mente du shape eller safe? Shape, sa jeg. Å, ja, sa han, da sa jeg feil til klassen... Som du skjønner har innholdet i det jeg sier en del hinder å passere før det når fram til elevene. Timen gikk nå sin gang og vi kom i gang med historiebevisstheten.
(Til venstre: den tragiske delen av Kombodsjas historie. Bilde av bilde av hodeskaller med og uten bind for øynene fra massegrav i Choueng Ek.)
(Til høyre: den stolte historien. Liten del av templet Angkor Wat som representerer Khmerrikets storhet.)
Hvordan forholder man seg egentlig til en historie som blant annet har vært preget av folkemord, borgerkrig, bombing og grensetvister innen de siste 35 år? Dette spurte jeg studentene om og jeg er takknemlig for det de delte. De var alle innstilt på å BRUKE historien til å skape en BEDRE framtid. Dette er historiebevissthet!, sa jeg. Men da jeg spurte hvordan historien skulle brukes ble det stille. Refleksjoner rundt slike temaer er ikke noe man skal bruke krefter på her borte. Det jeg må huske er at det tryggeste for et menneske under Røde Khmer-perioden var å glemme. Glemme språk, kunnskap, tidligere jobb, bekjentskaper og drømmer. Det var livsfarlig å huske. Det å kunne fransk eller å ha vært lærer kunne bety den sikre død, hvis soldatene fant det ut. Så jeg må være (historie)bevisst dere historie og kultur. Allikevel er mitt høye ønske at elevene skal lære hva kritisk tenkning er. Jeg ga dem en oppgave:
Velg en strek, runding eller firkant som et symbol på hvordan du oppfatter historie. Resultat:
Runding: 21 elever Firkant: 4 elever Strek: 6 elever
Ingen av resultatene sjokkerte meg. I øst er man mer preget av en syklisk tids- og følgelig, historieforståelse. Det som var spesielt var at de som hadde valgt annet enn runding, etter opptelling, helst ikke ville si noe når jeg spurte hvorfor de hadde valgt det de hadde valgt. Og etter hvert skjønte jeg at de hadde valgt ”feil” figur. De hadde stukket seg ut i mengden. Det skal man helst ikke gjøre. Gjør som de andre, så legger ingen merke til deg. Sjansen for å dø eller bli straffet minimeres.
Da måtte pedagogen (undertegnede) forklare at det finnes ikke gale svar, alle har rett, dette handler om DIN oppfatning, osv. Liten respons. DIN oppfatning, sa jeg igjen. Ok, da. Litt motvillig forklarte de hvorfor de hadde valgt den figuren de hadde valgt. Men det var noe skamfullt over de flakkende blikkene mens elevene med ”riktig” figur smålo seg imellom.
Jeg kunne fortsatt, men nå tror jeg du skjønner litt mer om hvor utfordrende og hvor spennende det er med historieundervisning i Kambodsja. Oppdatering av turen til Phnom Penh er like rundt hjørnet. Stay tuned for mer historie!
Kristoffer
Hvem har dere som tolker? Phira eller Oliver?:)
SvarSlett