Farvel til øvingslærer Magnar

 Fredag kveld la John, Merja og Magnar planer om å spise en slags avslutningslunsj med rektor og koordinator på PTTC. Magnar skulle nemlig dra tilbake til Norge på lørdag ettermiddag

Lørdagen startet imidlertid med at vi ble vekket brått av hotellpersonalet for å at vi skulle komme og spise is og kake med dem. De ønsket å markere Magnars avskjed, og de bydde på kaffe, kake og is. Vi måtte kaste oss ut av sengen og spise, for at isen ikke skulle smelte i varmen.

Det ble en koselig markering der mange varme og hyggelige ord ble sagt. Vi har nemlig utviklet et ganske tett forhold til personalet her på hotellet. Vi hadde i utgangspunktet bare reservert rom her i 7 dager, men har endt opp med å tilbringe hele oppholdet her. Årsaken til dette har uten tvil vært personalet på hotellet.

Etter å ha fortært store mengder kake og is, bar det av gårde til lunsjavtalen som vi hadde inngått kvelden i forkant. Av ukjente årsaker, hadde hotellet verken strøm eller vann denne morgenen. Vi kastet på oss noen ganske uformelle klær og dro til lunsjavtalen både mette, udusjede.

Vi ankommer restauranten med Tuk-tuk, og der står både rektor (Ora) og direktøren for utdanning i Siem Reap (Ung Seredi). De hilser oss og blir stående utenfor restauranten. Vi lurer litt nølende på hvorfor vi ikke skal gå å sette oss ned, men vi får beskjed om at det kommer flere til lunsj, og at vi må vente på dem.

Ut av det blå, dukker det opp en kortesje med flere biler. Mest iøynefallende er 3 gigantiske Lexus-SUVer med sotete vinduer og registreringskilter fra Phnom Penh.

Det viser seg at utdanningsministeren i Kambodsja (Im Sethy), sammen med alle sine statssekretærer har kommet for å spise lunsj sammen med oss. De er på vei til det krigsherjede Preah Vihear området for å drive diplomati, men har tatt seg tid til å stoppe for lunsj i Siem Reap.

Det var en surrealistisk opplevelse når Hans Eksellense(Som han blir kalt), steg ut av bilen. Vi har nemlig observert det hierarkiske systemet innenfor utdanning her i området, og på denne stigen stiller både rektor Ora og provinsiell direktør Ung Seredi høyt. Det var derfor en opplevelse å se dem bøye seg nærmest i støvet for denne personen som steg ut av bilen.

Im Sethy i mørkeblå skjorte

Under lunsjen var det mange som holdt tyst. Man må kjenne sin besøkelsestid når man sitter i selskap med hans eksellense Im Sethy. Når vi skulle sette oss med spisebordet ble vi fra Norge plassert like ovenfor hans eksellense. Dette var kjempemoro for oss. Vi var vitne til en hel gjeng med innflytelsesrike personer som av ren underlegenhet holdt helt tyst, mens vi satt og diskuterte løst og fast med hans eksellense. Temaene som ble nevnt under samtalen var: Hva vi hadde undervist i praksis, hvordan vi likte å undervise i Kambodsja, Finland og Den Finske Vinterkrigen, Norge og Erik Solheim (Som han kjente ganske godt), utfordringer knyttet til utdanning i Kambodsja, og siste men ikke minst hva slags innhold historiepensumet i Kambodsja burde ha.

Im Sethy var en svært hyggelig og inkluderende person som vi satt pris på å møte.

Foruten et fantastisk klientell, var selve maten under lunsjen noe skummel for norske tarmsystemer. Spesielt ettersom hans eksellense, i partnerskap med sine statssekretærer, forsøkte å få oss stakkars nordmenn til å smake på absolutt alt. For det første hadde vi nettopp spist massevis med kake, og for det andre var noen av tingene nokså uappetittlig etter vårt skjønn. Her tok likevel ærefrykten overhånd og vi tvang ned spiseskje etter spiseskje.

Dette var en opplevelse som kom svært overraskende på oss. Vi møtte opp ubarberte, udusjede og i dagligdagse klær, og følte oss derfor til tider litt utilpass.

Besøk av utdanningsministeren er nok et eksempel på det fantastiske kontaktnettet Magnar har opparbeidet seg her i Kambodsja, og vi har vært svært heldige som har fått være en del av det, og det har gitt oss mange uvurderlige erfaringer.

Vi satt igjen med et lite hakeslipp når Im Sethy håndhilste med oss en siste gang før han hastet av gårde til bilkortesjen med sikkerhetsvakter hakk i hæl. 

Det utartet seg til å bli litt mer enn en rolig lunsj med Magnar før han reiste

Deler av bilkortesjen