I dag var vi på en liten tur ut av byen. Vi kjørte forbi templene og videre, tilsammen en time på tuktuk i et mildt sagt uorganisert trafikkbilde. Vi kom til slutt til vårt bestemmelsessted- Landminemuseet til den tidligere barnesoldaten Aki Ra. Aki bestemte seg for å rydde opp landminer og bomber etter at krigen var over og har egenhendig desarmert cirka 50.000 sprengladninger. Kambodjsas land og folk blir fortsatt merket av landminer og bomber som ble sluppet, men som ikke eksploderte. Til høyre er et bilde hvor de røde prikkene illusterer USAs bombing av Kambodsja.
Langs landeveien så vi landsbyer med tilhørende landsbybrønner og mye annet. Blant annet denne sjarmerende bensinstatsjonen, som kan ses på bildet til høyre Dette er forresten ikke et uvanlig syn. Bensin selges på denne måten også i byen. Vår øvingslærer, Magnar ville gjerne vise fram vinterens kommende vannmelonhøst. Her er to lovende eksemplarer. Vannmeloner dyrkes i meget tørr jord. Det ble et mysterium for oss hvordan de da kan inneholde så mye vann. Vet du?
Langs landeveien så vi landsbyer med tilhørende landsbybrønner og mye annet. Blant annet denne sjarmerende bensinstatsjonen, som kan ses på bildet til høyre Dette er forresten ikke et uvanlig syn. Bensin selges på denne måten også i byen. Vår øvingslærer, Magnar ville gjerne vise fram vinterens kommende vannmelonhøst. Her er to lovende eksemplarer. Vannmeloner dyrkes i meget tørr jord. Det ble et mysterium for oss hvordan de da kan inneholde så mye vann. Vet du?
Den har så lange røtter at den går helt ned til jordas glødende kjærne. Det er derfor den er rød. Fakta.
SvarSlettGøy å følge dere! Gleder meg til å få inntrykk fra en ukjent verden. Er maten bra?
SvarSlettheia heia og lykke til! hilsen sof morra te kristoffer
SvarSlettGøy å lese, gøy å se bilder! Fortsett med det, flinke bloggere! :) Nå skal jeg se videobloggen, hvis malaysisk nett tillater det. :)
SvarSlett